Lydia Iris Vik fra Trondheim flytter til besteforeldrene i Bergen når hun starter på videregående. Gjennom dagboksnotater følger leseren Lydia gjennom tre år. Hun sliter med å finne ut hvem hun er og hvordan hun skal forholde seg til verden rundt seg. Lydia er en reflektert, kunstnerisk jente. Hun spiller piano og leser lyrikk, og hun tar ikke lett på prosjektoppgaver, enten de dreier seg om Virgina Woolf eller Henrik Ibsen.
Familien står i utkanten av handlingen. Lydia har et sterkt forhold til læreren sin, Mai-Andrea, men vet ikke helt hvordan hun skal definere dett forholdet. Liker læreren henne egentlig? Det er et vesentlig spørsmål for Lydia. Den nye, sjarmerende ( og tennisspillende ) engelsklæreren Audun blir også gjenstand for mye oppmerksomhet.
Lydia skulker skolen mange timer, hun gjør i tillegg egne avtaler med lærerne. Til slutt går hun til psykolog, mer eller mindre frivillig.
Boka er lettlest og rommer mange kloke tanker om livet når man er midt mellom barn og voksen.
Jeg synes følgende notat fra boka illusterer Lydias tanker veldig godt:
"12. januar 2005: Når jeg ser Andreas i skolegården, blir jeg lykkelig og forstår at jeg må bli kjent med han. Men jeg må finne ut hvem jeg er først. Det finnes noe inni meg et sted, langt borte, som et fjernt minne inni hodet mitt, eller som et punkt på baksiden av hjertet mitt, som jeg vet må være meg. Den jeg skulle ha vært."
Boka passer best for ungdomstrinnet.
l
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar